superwoman

Det har slått meg som en slegge i magen. Dette skjedde jo i fjor også. Poden er “litt” opptatt av julekalenderen og maset vil INGEN ende ta. Han står opp om natten for å høre om det ikke snart er på tide og stå opp for å åpne kalender. Om svaret er nei, så legger han seg i min seng og skravler nonstop. Det låter ca som dette “dduuuuu kaan jeg åpne en til?? “, “du er det noen leker i kalenderen min?”, “du, hvilke pakker er leker?”, “du, er det noen roboter i kalenderen min?”, “du, har du kjøpt noen av pakkene på lekebutikken?”, “du, har du husket at jeg skal åpne julekalenderen min i dag”.. osv osv osv osv osv.

Jeg angret faktisk på hele pakkekalenderen i fjor, og jeg gjør det nesten i år også. Jeg har i tillegg til å ha et ekstremt forventningsfullt barn (nå er jeg påklistret korrekt *selvinnsikt*, han er et gnagsår for tiden!!) så har jeg vært en mor fra helvete, siden jeg har kjøpt en bionicle-robot, satt den delvis sammen og pakket den i flere pakker. Han fikk en arm i dag, og får et bein i morgen… Rene barnemishandlingen.

Jeg tenkte det kunne være hyggelig å ikke fore han med masse godis og heller gi han et par ting han ønsker seg.. aldri mer! Neste år blir det nonstop og karamell for alle penga! *SVETT*

This entry was posted on Wednesday, December 3rd, 2008 at 5:38 pm and is filed under Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.